fredag 22. februar 2013

Grønnsakslapskaus fra Middelhavet

Kilde


 Jeg har fått en ny favoritt-middagsrett og i mangel av et bedre navn kaller jeg den for "middelhavslapskaus".  Varianter av denne lages nemlig i flere av landene rundt Middelhavet. Noen (som f.eks min svigermor) lager denne i kasserolle på komfyren, men jeg foretrekker å lage den i stekeovnen. Retten er det jeg kaller "idiotsikker". Klarer du å skrelle og kutte opp grønnsaker er du garantert å lykkes med denne. Som hovedrett holder den til 4 personer, mens den som forrett rekker til 6 personer. Den smaker faktisk best om du lager den klar noen timer før du skal servere den og så varmes opp igjen i en kasserolle på komfyren. (Men dette er ikke noe "must")

675 gram zucchini (squash)
450 gram poteter
1 stor eller 2 små paprika
2 fedd hvitløk - hakket (Originaloppskriften sier 3 fedd, men jeg syns det holder med 2.....)
1 løk skåret i skiver
1 boks hakkete tomater
1.5 dl olivenolje
1.5 dl varmt vann
1 ts tørket oregano
3 ss fersk bladpersille - hakket
Salt og pepper

Skrell zucchini og poteter. Zucchini'en skjæres i skiver og potetene i båter eller terninger. Paprikaen skjæres i firkantete stykker etter at du har vasket og renset den for frø samt den hvite innvendige hinnen. Alt blandes godt og legges i en ildfast, smurt form sammen med hvitløk og løk. Hell over tomater, olivenolje, varmt vann og oregano og bland godt sammen. Salte og pepre. Settes i ovnen på 190 grader. Etter en halv time tilsetter du hakket persille og eventuelt mer vann hvis det trengs. Jeg pleier å lage denne retten i en terrakottaform med lokk og da har jeg ikke behov for å tilsette ekstra vann. Stek videre slik at retten tilsammen står i ovnen i ca 1.5 timer. De siste 10-15 minuttene kan du skru ovnen opp til 200 grader slik at potetene blir brunet. Bruker du form med lokk kan du ta dette av de siste minuttene. Serveres med brød og oliven for de som ønsker det. Buon appetito.



mandag 23. juli 2012

Pasta i ovnen (Pastitsio)



Her kommer oppskrift på en relativt enkel pastarett. Den er nok mer gresk enn italiensk selv om det sies at navnet på retten stammer fra Italia. Pasticcio har på italiensk flere betydninger, blant annet pai, røre (mess) eller vanskelighet. Hvis man har "fatto un pasticcio" så betyr det at man har rotet det til..... Denne opskriften er det imidlertid vanskelig å rote til eller mislykkes med.....

For å lage kjøttsausen trenger du:

*500 gram pasta (Det skal egentlig brukes "gresk pasta" som er tykk hulformet spaghetti, men her kan du bruke det du får tak i. Her i Italia kalles denne pastaen for "ziti" eller "zitoni, men om du ikke får tak i dette i Norge kan du bruke kort pasta som f.eks penne.)

*400-500 gram kjøttdeig

*1-2 løk (Her kan du velge selv hvor mye løk du ønsker å bruke. Er du veldig glad i løk så bruker du 2 stk. Samboeren min er ikke så veldig begeistret for det så jeg nøyer meg med 1 løk.)

*Ca. 400 gram hermetiske tomater/tomatsaus.

*En skvett eller to med rødvin hvis du har. Dette er ikke absolutt nødvendig, men gir en ekstra god smak på retten. Skal du servere pastaen til barn (som pleier å elske denne middagen) så sløyfer du bare vinen.

*Salt, pepper

*1 ts kanel

*3/4 teskje allehånde (får du ikke tak i det på butikken så sløyfer du det)

*1/2 teskje revet muskatnøtt

Stek kjøttdeig og løk. Tilsett tomatsausen, vin samt krydderne og la det hele småkoke under lokk i minst 45 minutter (eller så lang tid du har til rådighet. Sausen blir imidlertid bedre jo lengre du lar den koke. Den kan også tilberedes kvelden før og så settes i kjøleskapet til du skal bruke den. Da smaker den ekstra godt for da har smakene fått tid til å "sette seg". Det er også en fin måte å kutte ned på tilberedningstiden hvis du har det travelt den dagen du skal servere pastitsioen for da har du bare igjen å lage den hvite sausen samt koke pastaen før det hele settes i ovnen)


Bechamelsausen lager du slik:

*6 ss smør
*8 ss hvetemel
*4 tekopper kald melk (1 liter)
*3 egg
*1 tekopp/krus raspet ost. (Siden jeg nå bor i Italia så har jeg begynt å bruke Parmesanost, men så lenge jeg bodde i Norge brukte jeg Norvegia. Her bruker du det som passer deg best. )
*Salt og pepper

Smelt smøret i en tykkbunnet panne og tilsett deretter melet mens du rører/visper hele tiden for å unngå klumper. Deretter sper du med melken og fortsetter å røre helt til sausen koker opp og begynner å tykne. La den koke 2-3 minutter mens du rører godt slik at den ikke svir seg. Salte og pepre. Ta pannen av varmen og tilsett halvparten av den raspete osten og rør godt. De sammenpiskete eggene tilsetter du når sausen er godt avkjølt. Er sausen for varm når du tilsetter eggene vil det hele bli kornete.

Kok pastaen etter anvisning på pakken. Smør en ildfast form og legg i halvparten av pastaen. Strø over litt av den raspete osten. Deretter heller du over all kjøttsausen før du legger i resten av pastaen og deretter heller du over bechamelsausen og strør over resten av den raspete osten. Bruker du Norvegiaost pleier det å bli litt knapt hvis du bare bruker 1 tekopp raspet ost så her kan du fritt  raspe litt ekstra ost til å ha på toppen hvis du liker det.

Stekes nederst i ovnen på ca 180-200 grader i 30-40 minutter eller til retten har fått fin gyllenbrun farge. Denne oppskriften rekker til ca 6 porsjoner.

Buon appetito!

fredag 25. mai 2012

Jeg blir stadig grònnere.....

Jeg har kommet over bloggen "It's easy being green" som skrives av en svensk jente som visstnok gikk fra à vàre shopaholiker til à bli en bevisst forbruker som nà holder oss oppdatert i sitt forsòk pà à vàre miljòbevisst. Og deriblant kastet hun seg pà en utfordring fra en annen blogger om à pròve seg pà en "no impact week" som innbefattet daglige utfordringer for à bli mer miljòvennlig. Dette skjedde for en del  màneder siden sà jeg er for sen til à hive meg pà, men det gàr jo uansett an à se pà sitt eget forbruk og pròve à kutte ned pà forbruk som er miljòskadelig, justere hva man handler inn og satse pà gjenbruk der det er mulig.

Ta gjerne turen innom bloggen hennes for à bli inspirert til à kutte ut pà noe av alt det unòdvendige vi omgir oss med...

En ting som irriterer meg grenselòst er all plasten som brukes som innpakning pà matvarer man kjòper, samt produkter som pakkes enkeltvis for deretter à legges ned i en eske med 5,10,25 eller 50 stk av ett eller annet som sà forsegles med et nytt lag med plast. Som for eksempel teposer. Som i tillegg til all innpakning ogsà har selve filterposen med metallklips, snor og papirlapp som er totalt unòdvendig. Men akkurat den saken er jo lett à ordne tenkte jeg. Istedetfor teposer kan jeg begynne à kjòpe te i lòsvekt. Mer miljòvennlig og faktisk bedre smak pà teen. Det er bare en hake ved det hele. Her i espressolandet Italia finner jeg faktisk ikke te i lòsvekt!!!?? Nà er det jo mulig at jeg hadde funnet det om jeg hadde tatt turen til Roma, men jeg syns jo det er litt unòdvendig à màtte ta toget en time for à kjòpe min "livsnòdvendige" te. Sà inntil jeg har et viktig àrend i storbyen eller eventuelt tar turen til Norge hvor jeg kan hamstre det jeg savner i Italia sà har jeg dàrlig samvittighet for hver kopp te jeg drikker... Kanskje et hint om at jeg bòr pròve à drikke fàrre kopper med te i lòpet av en dag?


En gjennomgàende bloggpost hos den svenske bloggeren er "ukens inn:ut" hvor hun fòrer statistikk pà det hun kjòper nytt samt det hun klarer à kaste ut/gi bort/selge. Màlet med dette er selvsagt at for hver ting som kommer inn sà skal en ting ut.(Dette gjelder selvsagt ikke mat og andre daglige forbruksvarer ). Og har man dette som regel sà er det gjerne lettere à tenke seg om to ganger fòr man kjòper noe som man bare har lyst pà og ikke nòdvendigvis trenger. Da sparer man bàde miljò, lommebok og "lagringsplass" i hjemmet.

Har jeg klart à bli mer miljòvennlig i lòpet av de siste mànedene? Her er min liste over hva jeg har endret pà.

1. Kjòper mat pà glass istedetfor hermetikkbokser pà grunn av faren for innhold av Bisfenol A.
2. Lager mitt eget vaskemiddel til klesvask, gulvvask og generell rengjòring. Bruker eddik som skyllemiddel til klesvasken.
3. Bruker eddik til vindusvask.
4. Kjòper òkologisk oppvaskmiddel. Vasker opp for hànd istedet for i maskin. Sparer bàde stròm og vann samt at hàndoppvaskmiddel er en smule mer miljòvennlig enn det til maskin. Dette er mer gjennomfòrbart nàr man bare er to personer i forhold til om man er en stor familie.
5. Strikker/hekler oppvaskduker som varer en evighet istedet for à kjòpe oppvaskbòrste/svamp eller lignende som er produsert i Kina og varer i nòyaktig to oppvasker fòr de ser ut som "pinnsvin".
6. Har aldri kjòpt mye tòrkepapir til kjòkkenet, men nà har jeg kuttet fullstendig ut. Og det er faktisk ikke stòrre problem à skylle opp den kluten etter bruk enn det er à kaste det brukte tòrkepapiret i bosset.
7. Har sluttet à kjòpe papirservietter. Gjòr bruk av en haug med tòyservietter som jeg har hatt liggende som har kommet sammen med bordduker som jeg har fàtt i àrenes lòp.... Det er jo faktisk mer "luksus" à tòrke seg med en tòyserviett enn en papirserviett. Bare pròv!
8. Har gàtt over til à vaske meg med sàpe i fast form istedet for flytende sàpe. Sàpen er selvsagt 100 % vegetabil og uten skadelige tilsetningsstoffer.
9. Har heklet vaskehansker/vaskeduker som brukes til kroppsvask. I utgangspunktet var det ikke for à vàre "fanatisk" miljòvennlig. Det handlet mer om à ha et hàndarbeid som tok kort tid à gjòre ferdig.... Men nàr de nà er ferdig sà kan man jo si at i tillegg til à vàre mye finere enn de ferdigkjòpte (syns jeg da...) og mye mer behagelig à vaske seg med - sà er de temmelig "kortreist" i og med at de er selvprodusert. (Eventuelt bilde fàr komme senere siden jeg i òyeblikket bruker en annen pc enn den vanlige hvor alle bilder ligger.)
10. Heklet grytelapper i samme slengen som oppvaskduker/vaskehansker.... Ogsà de veldig kortreist.....
11. Bruker ren mandelolje som bodylotion. Ingen tilsetningsstoffer av noe slag og huden blir faktisk bedre enn om jeg bruker vanlig bodylotion.
12. Bruker glass istedetfor plast til oppbevaring av matvarer - der jeg har mulighet.
13. Har sluttet à kjòpe plastposer til frysing/oppbevaring av varer. Bruker av min enorme Tupperwaresamling. Vet ikke hvor lenge jeg klarer meg uten à kjòpe plastposer, men morsomt à se hvor lenge jeg kan holde ut.
14. Har sluttet à bruke hàrskum (som jeg brukte i tillegg til hàrgele). Nà holder jeg meg kun til gele og merker ingen forskjell. (Kanskje det merkes pà lommeboken etterhvert??)
15. Gamle t-skjorter o.l  klippes opp og brukes som "filler" til à tòrke opp ting hvor jeg faktisk bare ònsker à kaste fillen etter bruk istedet for à skylle den....
16. Holder pà à skifte ut alle vanlige lyspàrer med energisparende.
17. Der jeg nà bor kan vi drikke vannet fra springen og dermed slipper jeg à frakte hjem og deretter kaste hundrevis av plastflasker med vann (som selges i pakninger pà 6 flasker - plastinnpakket selvsagt....)

18. Spiser mer "sesongbetont" mat her i Italia enn jeg gjorde i Norge. Er det ikke sesong for f.eks. blomkàl sà finner du det heller ikke i butikkene her... Det gjòr at mesteparten av frukt og grònnsaker er mer kortreist enn det jeg var vant til fra Norge.
19. Har nylig gàtt til innkjòp av "netting-poser" for oppbevaring av frukt og grònnsaker. Tanken er at disse skal avleveres frukt- og grònthandleren med "ordre" om at han legger frukten jeg kjòper i disse i stedet for at han bruker av sine egne plast- eller papirposer. Dermed slipper jeg à hale med meg hjem poser som likevel gàr i bosset nàr jeg kommer inn dòren hjemme....
20. Samboer har fàtt barberhòvel med utskiftbare blader istedet for de engangshòvlene han alltid brukte...

Ting jeg skal endre pà i fremtiden. Ikke de store, revolusjonerende tingene, men...... alt hjelper.

1. Nàr vi nà snart gàr inn i den aller varmeste og til tider uholdbare àrstiden her i Italia skal isbiter lages i isterningbokser istedetfor à bruke disse engangs-isbitplastposene..... Selv om boksene helt sikkert er av plast sà er de tross alt bedre enn bruk-og-kast-posene.
2. Lage iste og iskaffe selv istedet for à kjòpe det pà plastflasker...
3. Pròve meg pà à lage min egen kjòkkenhage. Veeeldig kortreiste tomater for eksempel.... Hjelper bàde pà miljò og lommebok. Samt at de nok smaker godt ogsà...
4. Pròve à lage min egen yoghurt. Har funnet oppskrift her og vil se om det funker. (Oppfòlgingsinnlegg her). Sparer da plastbegre og antakelig ogsà penger og forhàpentligvis blir den like god, om ikke bedre, enn den butikkjòpte. Og jeg kan la vàre à tilsette sukker (i motsetning til hva produsentene gjòr) og dermed blir den ogsà sunnere.
5. Kunne tenke meg à produsere min egen sàpe. Bàde fordi det hòres gòy ut og fordi man da vet at sàpen er miljòvennlig/hudvennlig. I tillegg kan jeg tilsette akkurat den duften jeg vil....
6. Kjòpe vin i "lòsvekt". Det er sàvidt jeg vet ikke mulig i Norge, men her hos oss sà dukker det stadig opp butikker som tilbyr vin fra store fat. Sà da tar man bare med sin(e) flaske(r) og fyller opp!
7. Bli flinkere til à huske à ta med mine miljòvennlige handlenett nàr jeg skal i butikken. Har et ukjent antall poser, men det er jo sà lett à glemme dem hjemme nàr man gàr og handler....Her i Italia er vanlige plastposer forbudt sà det brukes bare miljòvennlige "bio-poser" som pleier à revne fòr man fàr varene med seg fra kassen, sà det vil absolutt hjelpe om jeg klarer à huske à ta med poser selv.
8. Fortsette à lete etter te i lòsvekt.... (eller hinte til nordmenn som har tenkt seg pà besòk til meg.... ;-))
9. Kjòpe produkter med minst mulig emballasje i tillegg til at de er mest mulig miljòvennlige.
10. Bli enda mer bevisst pà à takke nei til alle de smà, ubrukelige plastposene som tilbys pà apoteker og i parfymerier hvis jeg har plass i veske eller lignende. 


Dette er det jeg kan komme pà i òyeblikket. Det kommer sikkert noen tilfòyelser etterhvert. Og sà tror jeg at jeg skal gjòre opp status senere- f.eks til hòsten - for à se om jeg har blitt flinkere eller om jeg har gàtt tilbake til gamle synder pà noen omràder.

Har du noe du kunne tenke deg à endre pà?




tirsdag 13. mars 2012

Eggerøre med tomater

 


Når du er trøtt av å lage den samme kjedelige eggerøren gang etter gang kan du prøve denne enkle varianten med tomater. Her i huset begynner italieneren å mase når det har gått en stund siden han sist fikk det servert. Sammen med ferskt brød er det en super lunsjrett. Denne oppskriften skal egentlig holde til 4 porsjoner, men jeg må innrømme at jeg og italieneren klarer å gjøre kål på den alene.... Det fine med denne oppskriften er at du egentlig ikke trenger å følge den slavisk. Har du ikke nok tomater eller om du mangler løk så gjør det ikke så veldig mye. Det blir utrolig godt likevel. 

4 ss ekstra virgin olivenolje
2-3 sjalottløk, finhakket
675 g modne tomater, grovhakket (jeg har brukt cherrytomater som jeg deler i 4)
litt tørket oregano, evt 1 ts frisk 
1/2 ts sukker
6 egg, lett sammenpisket
Salt og pepper

Varm oljen i en stekepanne og fres løken til den er blank og gjennomsiktig. Rør av og til. Ha i tomatene, urten og sukker og smak til med salt og pepper. La retten trekke over svak varme i ca 15 minutter til den meste av væsken en fordampet og sausen er tykk.


 


Ha de sammenpiskete eggene i pannen og rør med en stekespade på samme måte som når du lager eggerøre. Eggene skal bare såvidt stivne. Serveres umiddelbart. 

Buon appetito!


Jeg glemte selvsagt å ta bilde når eggerøren var ferdiglaget for da var jeg mer giret på å spise enn å fotografere... Skal prøve å rette opp i fadesen neste gang jeg lager det...
















torsdag 23. februar 2012

Bisfenol A



Etter at jeg for noen uker siden leste i bloggen Simply Living (klikk på linken for å lese innlegget) om det høyst giftige stoffet Bisfenol A som brukes i blant annet plastprodukter samt i den plastfilmen som du finner på innsiden av hermetikkbokser så har - bokstavelig talt - mitt handlingsmønster når jeg er i butikken endret seg en god del.

For først å ta et sammendrag av hva Bisfenol A er så er det altså et stoff som ble oppdaget på 1930-tallet. Og dette "stoffet" som skjuler seg bak det kjemiske navnet Bisfenol A er faktisk syntetisk østrogen som var tiltenkt brukt i østrogentabletter (altså et legemiddel ?!!?). På begynnelsen av 1950-tallet var det imidlertid en luring som fant ut at dette stoffet kunne brukes i plastproduksjon og i dag, nesten 60 år etter oversvømmes vi av dette stoffet som er supergiftig.

Og hvor finner vi dette stoffet? Jo, som nevnt på innsiden av hermetikkbokser. Og her har innholdet i hermetikkboksen mye å si for hvor mye gift som lekker ut fra boksen og over i maten. Den absolutt største synderen er tomater/tomatsaus (på grunn av syren), som fører til den største lekkasjen av giftstoffet. Ellers så fins altså stoffet i blikkbokser brukt til alskens leskedrikker. Det hjelper heller ikke å kjøpe leskedrikk på plastflaske for stoffet fins også her. Dessverre så er det dårlig merking av disse produktene så kan du uansett ikke være sikker på om det plastproduktet du står med i hånden inneholder Bisfenol A.  (Andre kilder til stoffet er kassalapper, briller, cover til dvd'er, mobiltelefoner. Listen er lang...)

Et annet plastprodukt som inneholder Bisfenol A er tåteflasker! Hvilken nyfødt baby har behov for påfyll av syntetisk østrogen?? Etter min mening har heller ikke damer i overgangsalderen behov for dette! Det har vært gjort forsøk hvor man har injisert stoffet i kreftceller - hvilket har fått disse til å formere seg i urovekkende fart. Og hvem har vel lyst å utsette seg selv for sånne eksperiment? Ikke jeg, ihvertfall!!

Etter at jeg leste blogginnlegget så har jeg lest en del om stoffet og hvordan man kan unngå det. Og det er i dagens samfunn ingen lett oppgave. Så lenge man ikke lager all mat fra grunnen av selv, så er det et faktum at mye mat kommer i nettopp hermetikkbokser eller plastbokser/-flasker. Tenk etter, så skjønner du hvilken enorm oppgave man står foran hvis man skal unngå plastbeholdere. Og det er ikke bare isbokser, yoghurtbegre og lignende du må styre unna. Hva med matboksen du sender med barnet ditt i barnehagen? Den kan også inneholde Bisfenol A... 

Jeg har begynt i det små og velger heller mat på glass istedet for i hermetikkbokser. Eller jeg velger å lage maten "fra scratch" (eventuelt endrer dagens meny...) Og jeg har begynt å kjøpe glassbeholdere til oppbevaring av tørrvarer på kjøkkenet istedetfor plastbeholdere. Og i den forbindelse må jeg kommentere bildet øverst i innlegget her. Jeg kjøpte meg tre nye glass i dag til oppbevaring av frokostblandinger o.l og da jeg stod i butikken så må jeg innrømme at jeg siklet litt etter noen fine "Norgesglass" med børstet stållokk. Men da jeg fant ut at de hadde plastbelegg på undersiden av lokket så var valget ganske lett. Som du ser så endte jeg opp med de gode, gammeldagse Norgesglassene med vanlig glasslokk!

Når det gjelder merking av produktene så er det som tidligere sagt dårlig merking fordi det ikke er krav til merking av produkter som inneholder denne giften. (Og hvilken produsent er det som har lyst å merke det han skal selge med ordet Giftig??) Men hvis du finner en resirkuleringstrekant med nummeret 7 inni så betyr det at produktet inneholder Bisfenol A. Står det PC (polycarbonate) bør du også la produktet bli stående igjen i butikkhyllen.

Jeg har funnet en video på nettet (fra amerikanske tv-nyheter) som virkelig er verdt en titt. Den tar i overkant av 6 minutter, men det er 6 vel anvendte minutter. Du finner den ved å klikke her. Det var egentlig denne videoen som var det viktigste i dette blogginnlegget så jeg håper at du tar deg bryet med å se den...

Når jeg tenker meg om så må jeg nok kaste min kjære følgesvenn termokruset i stål som jeg kjøpte da jeg var student. (Alle studenter med respekt for seg selv har et slikt et som man tar med seg til forelesningene og så bøtter man innpå med te eller kaffe etterhvert som dagen skrider frem). Dette kruset er nå fast følgesvenn ved siden av laptop'en fordi jeg hater p..lunken te, men det ser ut til at dets dager er talte her i huset siden jeg nå plutselig ser at det jo selvsagt har plastlokk. Og jo varmere innholdet er som kommer i kontakt med plasten, jo større mengder gift lekker ut i det man drikker/spiser. Så da så....  Heretter blir det porselenskrus!!